Tekst: Hans Arne Belsby Haldorsen

ARNE
Jaså, du sitter her og funderer over livets viderverdigheter?

BENT
Sitter her og lurer på hva jeg skal gi kona i bursdagspresang. Hu fyller år om mandagen skjønner du.

ARNE
Jaså? Og du har ingen anelse om hva du skal kjøpe?

BENT
Nei, overhodet ikke... men jeg har noen ideer... jeg tenkte kanskje å kjøpe noe til kjøkkenet... en stavmikser kanskje...

ARNE
Stavmikser? Du må ikke finne på å gi henne noen former for husholdningsmaskiner eller lignende apparater som kan gjøre husarbeidet lettere...

BENT
Hvorfor ikke? Trodde kvinner ble glade for å få slike hjelpemidler...

ARNE
Å nei, de blir ikke glade, vet du... de ser på sånne gaver som en indikasjon på at de egentlig er udugelige på kjøkkenet eller ellers i hjemmet... Nei, la kvinnfolka slite slik de har gjort i ualminnelige tider...

BENT
Enn et sånt knivsett som de reklamerer for, et sånt sett med 4-5 kniver i en fin lærkoffert? Det står sånne annonser i bladet stadig vekk...

(...)

BENT
Hmmm... Enn et gavekort på restaurant, da? Så kunne vi gå ut og spise sammen.

ARNE
På restaurant? Så du mener altså at maten hennes ikke er god nok?

BENT
Nei, det mener jeg da ikke!

ARNE
Hva tror du hun tenker når du inviterer henne ut på middag på bursdagen hennes? «Nå har jeg stått og lagd mat til den mannen i tredve år, og så må han på restaurant for å få noe han liker!»

(...)