Tekst: Hans Arne Belsby Haldorsen

(...)

Hissig er den også.

Her om dagen kom postmannen ruslende, fredelig og intetanende. Plutselig kastet beistet seg over ham og hang fast i ræva på ham som en klase iltre hemoroider! Postmannen hylte, bikkja bet, og oppover veien bar det. Omsider slapp den taket og kom ruslende tilbake, fornøyd med seg selv.

Det kunne blitt dyrt. Posten kunne jo krevd erstatning for ei ny uniformsbukse. Og det har jeg ikke råd til, slik som den bikkja eter!

Jeg kjøper hundemat i sekker på tjue kilo. Før jeg har fått sekken inn døra, står bikkja klar for neste måltid. Matbudsjettet dens kunne brødfødd et lite land i den tredje verden!

Og den er stokk dum...

«Sitt»! Ingenting.
«Dekk»! Ingenting.
«Kom»! Ikke tale om.
Men si ordet «mat» ...

Da våkner udyret!

(...)